Trykt første gang i medietidsskriftet SAMSON

2. februar 1983 lanserte NRK tekst-tv. Norge var, som gjentatte ganger i mediehistorien, sent ute med å etablere det nye mediet. Tekst-tv ble unnfanget og født i Storbritannia. Tidlig på 70-tallet fant noen britiske studenter ut at tv-signalet ikke brukte hele sin kapasitet, og hjulene begynte å spinne. BBC og ITV var de første tv-stasjonene i verden som begynte å tilby tekst-tv til sine brukere. De første regulære sendinger så dagens lys i 1976. I dag er mediet etablert over hele verden, fra Australia via Armenia til Amerika.
I Norden hadde tekst-tv i startfasen problemer med å bli godkjent som et selvstendig medium. Entusiasmen var tilstede (se f eks Nilssen 1985), men ikke alle så potensialet i mediet. Så sent som i 1990 kritiserte et utvalg bestående av representanter fra de nordiske statskanalene sine arbeidsgivere for ikke å satse nok på tekst-tv (Jacobsson 1990). Ikke mange år senere begynte Internett å bli allemannseie, og mange mente at det som hele tiden hadde vært tekst-tvs fordeler i forhold til andre medier, nå var tatt over og utvidet av nettet. Dette stemmer ikke. Tekst-tv har fremdeles unike muligheter som nyhetsformidler i forhold til det store flertallet av befolkningen.

Ifølge Norsk Mediebarometer 2000 brukte 38% av den norske befolkningen tekst-tv på en gjennomsnittsdag dette året, mens 27% brukte Internett (Statistisk Sentralbyrå, 2000). 87% av befolkningen hadde tilgang til tekst-tv, 52% Internett. Den største kløften finner vi, ikke overraskende, i aldersgruppen 67-79 år. Kun 9% av befolkningen i denne aldersgruppen har mulighet til å bruke nettet, mens hele 91% kan ta tekst-tv i bruk. Det er likevel neppe i dette segmentet tekst-tv ønsker å satse. Et annet eksempel: Mens 90% av pensjonister/trygdede og 90% av andelen spurte innenfor yrkessektor 4/5 (kontor, salg, service, omsorg) har tilgang på tekst-tv, har bare 16 % av førstnevnte gruppe tilgang på Internett, mens halvparten (50%) av sistnevnte har mulighet til å surfe på nettet hjemmefra. Spørsmålet tvinger seg uunngåelig på: Er tekst-tv et mer demokratisk medium enn Internett?

Det er gjort påfallende lite forskning og generelt skrevet lite om tekst-tv. Det foreliggende arbeid er derfor et lite bidrag til å øke oppmerksomheten rundt tekst-tv – fjernsynets stebarn og Internettets storebror.

Hva er egentlig tekst-tv?
NRK tekst-tv definerer selv tekst-tv som ”et system som overfører informasjon i form av sider med tekst og grafikk samtidig med tv-bildet”(NRK tekst-tv, s.694) . På en og samme kanal kan brukeren både se det ordinære fjernsynsprogrammet og benytte seg av tekst-tv. Konsekvensen av dette er at tekst-tv alltid er knyttet til en fjernsynskanal, og så godt som samtlige tv-stasjoner tilbyr i dag tekst-tv til sine brukere. Det er likevel varierende hvor mye tv-selskapene velger å satse på mediet.

Tekst-tv er et relativt uniformt medium som samsvarer over store deler av verden. En oversikt på nettstedet http://www.teletext.mb21.co.uk viser påfallende likheter mellom tekst-tv i så vidt ulike land som for eksempel India, Malaysia, Tsjekkia og New Zealand. I denne artikkelen vil jeg utelukkende ta for meg NRKs tekst-tv, men i og med tekst-tvs uniforme karakter utover landegrensene, vil generaliserbarheten ved å gjøre dette være relativt høy.

Tekst-tv ble i utgangspunktet etablert som et tilbud til hørselshemmede. Ved hjelp av tekst-tv har brukeren mulighet til å få undertekstet en god del av det ordinære tv-programmet, og tekstingen blir tilpasset hørselshemmede, uten for mange fremmedord og for lange setninger. I dag regnes tekst-tv fremdeles primært som et tilbud for denne gruppen, men det viste seg tidlig at teknikken var velegnet også til andre formål. Spesielt public-service kanalene så en mulighet til utstrakt informasjonsvirksomhet, men også de kommersielle tv-kanalene tok etter hvert tekst-tv i bruk. Tekst-tv har vist seg som et velegnet medium for reklame og annonser.

Når man trykker inn knappen for tekst-tv på fjernkontrollen (som regel et symbol av en slags skjerm med fire streker på), kodes signalet om og tekst-tvs forside (s.100) kommer frem på skjermen. Brukeren er avhengig av fjernkontrollen for å kunne bruke tekst-tv, på samme måte som man er avhengig av tastaturet for å kunne skrive på en datamaskin. Tekst-tv er kun et visuelt medium, og derfor kan lyden fra tv-programmet fremdeles høres når man trykker over til tekst-tv. Det kreves en fininnstilt antenne for å kunne utnytte tekst-tv maksimalt, og den minste forstyrrelse vil kunne ødelegge deler av informasjonen. I Norge har dette en tendens til å gå utover bokstavene æ, ø og å.

Fra forsiden kan man ved hjelp av tresifrede tall navigere rundt. En dreven bruker kan etter hvert de fleste av disse tallene utenat, men for de mindre kjente finnes det en innholdsfortegnelse. Det vil imidlertid ta kort tid før man har kontroll over hva som finnes hvor. De viktigste kategoriene har fått faste numre som er lette å huske. På hovedsiden til de ulike kategoriene finnes også en innholdsfortegnelse. Nyhetene finnes alltid på side 100, sporten på side 200, været på side 300, osv.

I 1983 mente man at tekst-tvs kapasitet lå på rundt 200 sider. I dag tilbyr NRK over 800 ulike sider til sine brukere. Tekst-tv sender ut 20 sider pr. sekund, og det tar derfor gjennomsnittlig ti sekunder fra brukeren har tastet inn sidenummeret til den valgte side kommer frem.

Tekst-tv – en slags nettavis
Tekst-tv minner på mange måter om en nettavis. Først og fremst er begge i hovedsak tekstbaserte, visuelle medier. Begge har hovedvekt på nyheter, sport, vær, kultur og tv-programmer, men også innslag av mer kuriøse ting, som for eksempel språksider og matoppskrifter. I tillegg er begge mediene ”flyktige”, med det mener jeg at de er i kontinuerlig forandring, i motsetning til for eksempel papiravisene. Begge mediene er likevel til en viss grad døgnbasert. Tekst-tv er likevel mer oversiktlig enn en nettavis. Når en side er lagt ut med et gitt nummer, vil denne nyheten finnes på nøyaktig dette nummeret resten av døgnet. Nettavisene flytter rundt på sakene sine flere ganger i døgnet, og du kan ikke være sikker på å finne saken igjen der du leste den sist.

La meg gi noen eksempler på hva som finnes på NRKs tekst-tv. Inntil nylig var siden ”Dagen i dag” tilgjengelig på nummer 381 på NRKs tekst-tv. I løpet av tiden jeg har arbeidet med denne artikkelen har imidlertid ting skjedd. NRK1 og NRK2 har ikke lenger helt identisk tekst-tv. Tekst-tv på NRK1 har begynt med annonser, noe som etter min mening burde skapt større debatt enn det det har gjort. Og det er kulturstoffet som har måttet vike. ”Dagen i dag” på side 586 er en av de få sidene som fremdeles finnes av magasin/kulturstoff på tekst-tv på NRK1. Resten av Magasinet er nå plassert hos NRK2.
”Dagen i dag” har en oversikt over aktuelle historiske hendelser som skjedde på den aktuelle dato. I tillegg får man vite hvem som har navnedag, og hvor mange dager som er gått og hvor mange som er igjen av året. Nederst på siden siteres det et nytt visdomsord hver dag. Ingen av de norske nettavisene har, så vidt jeg har kunnet finne, en lignende side.

Sportsseksjonen er viktig i tekst-tv. Denne kategorien har hele 100 sider til rådighet. Sidene 200-219 er satt av til sportsnyheter, mens de resterende er å anse som faste sider. På de faste sidene ligger blant annet kampoversikter og tabeller fra flere idretter i ulike land, noe som minner sterkt om hva sportsredaksjonene i de ulike nettavisene også legger vekt på.

Fotball er den dominerende sporten. Sportssidene på tekst-tv virker å bli mye brukt av både spillerne og publikum. ”Jeg visste ikke at jeg var solgt før jeg leste det på tekst-tv”, har mang en fotballspiller uttalt. Mange fotballkamper som ikke sendes på selve tv-kanalen, blir oppdatert på tekst-tv. Dette gjelder i mindre grad også kamper og konkurranser i andre idretter. Jeg har selv vært på fest der tekst-tv sto på hele tiden for å holde oss oppdatert i utviklingen av finalen i håndball-VM. I tillegg kan nevnes at treneren for skøytelandslaget, Geir Karlstad, svarte tekst-tv på spørsmål fra Dagsavisen om hvilken tv-serie han likte best.

Nyhetene har tradisjonelt vært tekst-tvs viktigste kategori. På forsiden er det til enhver tid nyhetssakene som dominerer. Forsiden er også det eneste stedet i hele tekst-tv hvor skrifttypen varierer. En sak er alltid hovednyhet, og har dobbelt så stor font som resten av sideteksten. Nyhetene er delt opp i innenriks, utenriks, bakgrunn, lokale nyheter og nordiske nyheter, og viser slik et spekter på linje med de beste nettavisene.

Tekst-tvs formidling: Dry journalism
Redaksjonen i tekst-tv er liten, og de driver ikke med oppsøkende virksomhet. Forpliktelsen til å fungere som samfunnets vaktbikkje blir således forsømt av disse journalistene. I all hovedsak baserer tekst-tv-journalistene seg på å innhente og formidle informasjon fra andre medier.

En side på tekst-tv består av 24 linjer med maksimalt 40 tegn i hver linje. Formatmessig minner derfor en tekst-tv-side om en nyhetsmelding på radio eller wap. En nyhet får bare en side til rådighet, og denne siden består kun av tekst i samme fontstørrelse. Ingress og overskrift brukes ikke, heller ikke bilder. Dette skaper klare begrensninger for journalisten, men er ikke bare en svakhet. Det er en journalistisk utfordring å være kortfattet, og gjennom et aktivt arbeid med språket kan mye informasjon komme inn på en side. Her er et eksempel på en nyhet hentet fra tekst-tv 23.oktober i 2001 :

350 båtflyktninger som mistet livet
i et forlis utenfor den indonesiske |ya
Java fredag, var trolig på vei til
Australia.

For bare to månder siden reddet
Mannskapet om bord på det norske
lasteskipet "Tampa" over 400 mennesker
i det samme farvannet.

"Tampa"-kaptein Arne Rinnan sier at
forliset skaper reaksjoner.

Menneskene om bord kom fra flyktning-
Leirer i Indonesia.

Plasser i Hedgefond uten risiko 668
<131 Blir det regn i dag? 300

Denne saken er et typisk eksempel på en nyhet slik den blir fremstilt på tekst-tv. Det er brukt et kort og konsist språk. Hele saken består av fire setninger: Første setning forteller hva som har skjedd, mens den andre setningen setter saken i en større sammenheng. I tredje setning står en indirekte uttalelse, mens den siste setningen avslutter saken. Nyheten er kort og nøktern, med lite føringer i språkbruken. Journalisten har for eksempel ikke hatt plass til å utdype nærmere hva ”reaksjonene” kaptein Rinnan refererer til består i, noe som garantert ble viet mer plass i alle andre medier, sammen med en større historisk ramme rundt saken.

Denne saken er typisk for tekst-tv. Nyhetene blir oftest fremstilt uten nyanser, kritikk og bredde, og derfor kan stoffet bli noe livløst og stereotypt. Men på den annen side må journalisten være ytterst påpasselig med å gjengi tørt og saklig hva som er kjernen i saken. Den personlige journalistikken er totalt fraværende, og mangelen på bilder og prangende overskrifter gjør sitt til at tekst-tv er å anse som en motsats til tabloidmediene.

Tekst-tvs journalistikk kan ses som det motsatte av new journalism, den subjektive journalistikken som etablerte seg i USA på seksti-tallet. På bakgrunn av tekst-tv-journalistikkens saklige, tørre og nøkterne stil lanserer jeg herved begrepet dry journalism om denne type journalistikk.

Enkelt og greit – tekst-tvs styrker og svakheter
Frem til Internett kom på markedet, hadde tekst-tv mange fordeler i forhold til de andre massemediene. For det første var tekst-tv det eneste mediet som ikke hadde noen deadline og som kunne kontinuerlig oppdatere sine nyheter, innenfor den tiden moderkanalens sender var operativ, noe som etter hvert har blitt utvidet til å bli så å si hele døgnet. Et annet positivt trekk med tekst-tv var at brukeren selv kunne bestemme hvor lenge nyheten skulle stå på skjermen og i hvilken rekkefølge han ville lese nyhetene, i motsetning til tv og radio. Disse fordelene i forhold til de andre mediene er også nettets styrke, i tillegg til flere andre.

En av de viktigste forskjellene mellom tekst-tv og nettavisene, er plassen mediet har til rådighet. Nettavisene synes å ha uendelig med plass. Tekst-tv har heller ikke muligheten til å føre deg videre til et annet sted i tekst-tv-universet, i motsetning til lenkesystemet på Internett. Man må slå over på TV2 for å få tilgang til TV2s tekst-tv, til TVNorge for å benytte seg av denne kanalens tekst-tv, osv.

Marianne Sandvik hevder i en hovedfagsoppgave om tekst-tv fra 1983 at ”de kortfattede meldingene kan være et pluss for samfunnsorienterte brukere som på en rask måte ønsker nye opplysninger i en sak” (Sandvik, 1983). Dette gjelder også i dag. I kanskje enda større grad enn i 1984 er mange opptatt av kjappe og kortfattede nyhetsmeldinger. Men kan ikke nettavisene gi oss den informasjonen vi trenger?
I artikkelen ”Nyheter på nettet – fortellinger eller informasjonsnettverk?” (1999) kritiserer Martin Engebretsen nettavisene for at de ikke utnytter sitt potensial som nytt medium. Engebretsen hevder at nettavisene på mange måter ukritisk har adaptert papiravisenes nyhetsformidling. Dette fører blant annet til at mange nettaviser fremstår som kaotiske og uoversiktlige. Artikkelforfatteren har flere gode eksempler der han viser at nettavisene ikke utnytter sitt potensial som et informasjonsnettverk.

Tekst-tv er, i motsetning til flere nettaviser, enkelt og rent oppbygd. Nyheten man ønsker å lese, får plass på en side. Man slipper å ”scrolle” nedover siden, og man unngår å bli forstyrret av andre elementer enn det som faktisk utgjør saken. Olav Nilssen spådde i en artikkel fra 1985 at tekst-tv i fremtiden ville ”få en mye finere oppløsning i grafikken” (s.63). ”Dagens grafikk er grov og firkantet”, hevdet Nilssen. Grafikken har ikke utviklet seg nevneverdig i forhold til for sytten år siden, men jeg vil hevde at det er til tekst-tvs eget beste.

Jeg vil også hevde at tekst-tv tidlig hadde en bevissthet rundt journalistikken som nettavisene til en viss grad fremdeles mangler. Tekst-tv var fra starten av klar over at de måtte definere nyhetsjournalistikken ut fra nye rammevilkår. Mediets begrensninger førte til en ny type journalistikk (dry journalism) med kortfattede nyheter, der brukeren i løpet av meget kort tid kan få en oversikt over sakens innhold. Kvalitet kan være viktigere enn kvantitet. Radio- og wapnyheter har til en viss grad samme type kortfattede journalistikk, men i disse mediene ligger også andre, tydelige begrensninger.

Nettavisenes muligheter som informasjonsnettverk overgår tekst-tvs kapasitet og tekniske forutsetninger, og tekst-tv vil aldri få mulighet til å tilby på langt nær samme mengde informasjon. Det er likevel grunn til å nevne at tekst-tv er mer enn bare kortfattede nyheter. Sidene 160-169 er satt av til bakgrunnsstoff om en aktuell nyhetssak. I anledningen at statsbudsjettet ble lagt frem høsten 2001 var denne bakgrunnsbolken utvidet med ti sider (fra side 150-169), og på hver enkelt side kunne man få en oversikt over hvor mye hver enkelt departement fikk å rutte med. Det er likevel lite i forhold til nettavisens muligheter.

Men best av alt - tilgjengeligheten
Tekst-tv store fortrinn er tilgjengeligheten. Her er mediet fremdeles langt foran Internett, primært på grunn av at tekst-tv er knyttet til tv-apparatet. Tallmateriale som bekrefter dette, er gitt i innledningen.

De aller fleste har tv og datamaskin som separate medier med hver sin skjerm. Få velger å skru på datamaskinen og koble seg opp til Internett mens de ser på fjernsyn. Hvorfor? Fordi de har tekst-tv. Tekst-tv kan skrus på i hver reklamepause, og fylle opp ethvert vakuum som oppstår i et tv-program. Et trykk, og mediet er der.

Under valgsendingen til NRK den 10.september i år kunne seeren stille tekst-tv inn på en gitt side for å få informasjon om når resultatene fra de ulike kommunene tikket inn. Man kunne altså se på tv-sendingen samtidig som man ventet på resultatet fra sin hjemkommune. Også i denne situasjonen var tekst-tv å foretrekke fremfor en nettavis.

Tilgjengeligheten er tekst-tvs styrke i forhold til nettavisene, og en ikke uviktig faktor i kampen om å vinne brukere. I tillegg kommer også det faktum at øynene dine har bedre av å sitte tre meter fra en fjernsynsskjerm enn en halv meter fra en dataskjerm. Du orker altså i utgangspunktet mer av tekst-tv enn av nettavis.

Kameratslig konvergens – forbrødring mellom tekst-tv og nettavis
I fremtiden vil fjernsynsskjermen sannsynligvis være utgangspunkt for en informasjonskanal der alle visuelle medier vi kjenner i dag vil ha inngått et forhåpentligvis lykkelig ekteskap. I Storbritannia har BBC denne høsten dessverre lagt ned tekst-tv slik vi kjenner det her hos oss, og gått over til et slags avansert, digitalt ”pay-per-view” tekst-tv. Prosessen internasjonalt er altså i gang, og på samme måte som Norge var sene med å etablere tekst-tv, vil vi forhåpentligvis også denne gangen vente noen år med en lignende overgang. Og hvem vet om fremtiden faktisk blir slik?

Tekst-tv som vi kjenner det i dag, som autonomt medium, vil sannsynligvis dø ut, noe som er trist for meg som husker at det var på tekst-tv jeg leste at Anne Jahren hadde vunnet gull i VM i Oberstdorf i 1988, at Kong Olav var død i 1991, og at Erik Mykland hadde drukket øl på byen under fotball-VM i Frankrike i 1998.

Likevel: hvis tekst-tv og Internett (og flere medier) smelter sammen, er det etter all sannsynlighet nettet som må flytte på seg fra soverommet til stua. For det er der fjernsynet og tekst-tv finnes familiens felles medium også i fremtiden vil være stasjonert.

Både NRK og TV2 har i løpet av det siste året lagt ut sitt tekst-tv på nettet. Dette sier sitt om kapasiteten til nettet. Uten problemer får de plass til hele tekst-tvs innhold. Men det sier også en god del om at tekst-tv er noe man må regne med. Sammensmeltningen av de to mediene har slik sett allerede begynt, men på Internettets hjemmebane. Jeg spår derfor at tekst-tv som selvstendig medium vil bestå i mange år fremover.